Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Staten samlet ansvar og myndighet for drift av sykehus og investeringer (bygg og utstyr) på en hånd i 2002. Før var investeringene finansiert for seg. Investeringsnivået skulle være driftsmessig forsvarlig og vice versa. Så er det igjen økonomiske problemer. En delforklaring er ulik driftseffektivitet. Lik drift har ulik kostnad. Helse Midt og Helse Nord (Dagens Medisin), som relativt sett har gjort de største investeringene, står foran kraftige omstillinger med reduksjon av lønnskostnader som viktigste tiltak for å få økonomien i balanse.

Hvorfor oppstår økonomiproblemene igjen på tross av mer penger – har det noe med modellen for håndtering av drift og investeringer å gjøre? Er dagens finansiering av investeringer i nye sykehusbygg og kapitalkrevende utstyr og teknologi, også basert på kunnskap om konsekvenser for driften? Det spørsmålet må stilles av helseminister Jan Christian Vestre når han nå skal gjennomgå helsetjenestens organisering.

Ønsket bedre ressursbruk og fornyelse av bygg

I Ot.prp. 66 (2000 – 2001) Om lov om helseforetak, som lå til grunn for helseforetaksreformen, heter det følgende: «Et av flere viktige mål med sykehusreformen er å legge til rette for en bedre ivaretakelse av de verdier som ligger i investert kapital, samt å sikre en bedre ressursbruk ved at foretakene får ansvar for å se både drifts- og kapitalressursene i sammenheng. Det nye systemet vil legge til rette for at styringen av omfang og innretning på investeringene legges til foretaksledelsene. Det vil si at disse må være ansvarlige for at investeringene som foretas ikke gir større fremtidige kostnader enn hva som kan dekkes av kommende års inntekter». Dette er en logisk organisering for å sikre et samlet ansvar for forvaltning av tilgjengelige ressurser. Slik håndteres også styringen i privat næringsliv.

Mer effektiv drift skal finansiere investeringer

Vi har nå erfaring med hvordan investeringsordningen fungerer. I 2008 ble helseforetakene «fullfinansiert», de fikk bevilgninger og inntekter som skulle kunne dekke daglig drift og fornyelse av bygg og utstyr (kapitalen). Det ble planlagt og er gjennomført en rekke investeringsprosjekter. Bare i Helse Nord er det bygd nytt i Kirkenes, Hammerfest, Alta, Karasjok, Tromsø, Narvik, Stokmarknes og Bodø. Store investeringsprosjekter andre steder har vi i Bergen, Molde, Trondheim (Helseplattformen) og Stavanger. Felles for disse, og andre, er at det i planleggingen er forutsatt at effektivisering av driften (reduserte utgifter, les personellkostnader) skal finansiere deler av investeringene i tillegg til lån og egenkapital.

Fra positive tall til økonomiproblemer

I mange år hadde sykehusene positive økonomiske resultater. En av årsakene kan være at investeringene, som bevilgninger og inntekter skulle ta høyde for, enda ikke var kommet i gang. Kapitalutgiftene hadde ikke slått inn. Nå er situasjonen en annen. I Helse Nord er det kraftig økning i kostnader til renter og avdrag. Det er store underskudd og det er gjort store investeringer, faktisk og i relasjon til budsjettenes størrelse. I Helse Midt sliter en........

© Avisa Nordland