Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortinget stemte nylig for å innføre fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, som ble vedtatt i 2018. Nå blir det opp til EØS-komiteen å sørge for at disse reglene blir gyldige i Norge. Det vil trolig skje når komiteen møtes i Brussel i juli.

Selv om disse direktivene ble oppdatert i 2023 og 2024, er det 2018-versjonene Norge nå vil innføre. Det gjør oss litt mer samstemte med EU når det gjelder energi og klima, men ikke helt. Mens EU har beveget seg videre, har vi brukt masse tid på å diskutere om vi skal innføre EU-regler som allerede er gått ut på dato.

Debatten er ikke avsluttet ennå. Det er fremdeles uvisst når Norge vil innføre de fem resterende rettsaktene i Ren energi-pakken. Statsminister Jonas Gahr Støre sa til NRK i slutten av juni at Arbeiderpartiet fortsatt ikke har noen planer om å innføre resten av Ren energi-pakken i neste periode, dersom de blir sittende med regjeringsmakten etter høstens Stortingsvalg.

Det er uklokt å fortsette å utsette innføring av de resterende fem rettsaktene. Disse er like mye i tråd med norske interesser som de tre direktivene som nå skal innføres. De rokker ikke ved Norges suverenitet over kraftproduksjon, kabler, konsesjoner eller kommunenes vetorett. Tvert imot vil de øke vår forsyningssikkerhet på strøm og bidra til bedre forbrukervern for norske strømkunder.

Når det gjelder direktiver, kan vi dessuten gjøre egne, nasjonale tilpasninger. Det har vi oppnådd for fornybardirektivet. Direktivet innfører blant annet tidsfrister for konsesjonsbehandling av søknader om ny energiproduksjon. I Norge kan disse fristene utvides med ett år for å ivareta samiske interesser.

Det er mye feilinformasjon om Ren energi-pakken. Motstanden handler nok ofte mer om folks holdninger til norsk EU-medlemskap, enn om innholdet.

Her er hva de fem utestående rettsaktene i Ren energi-pakken faktisk........

© Avisa Nordland