Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Spesialistlege A/S» har siden 2020 behandlet nesten 3000 fristbruddpasienter fra Nordlandssykehuset. En Fristbruddspasient er en pasient med behov for behandling for sin psykiske uhelse, som er overført til et privat selskap fordi Nordlandssykehuset ikke klarte å overholde fristen for behandling. En vesentlig årsak til at sykehuset ikke har behandlet disse pasientene innen fristen er at psykisk helsevern er nedprioritert i den offentlige helsetjenesten over mange år; Flere tilbud er redusert, grupper med stort hjelpebehov og sammensatte lidelser har økt, og stadig flere unge trenger hjelp. Psykiatere er den legespesialistgruppen det er størst mangel på i Nord-Norge. Samtidig som sykehusene reduserer sine tilbud har også flertallet i Bodø kommune rasert kommunens tilbud innen forebygging og oppfølging av psykisk syke: Dagsenteret «Villa Vekst», kommunepsykolog, skoleteam, helsesøstre, familiesentre Utekontakten.

Og hva sier politikerne; Jo at de vil styrke psykiatrien!!!!

Først når det avsløres økonomisk mislighold hos en privat aktør reageres det. Verken politikere eller aksjonister eller interessegrupper har ropt varsku på vegne av denne pasientgruppen – selv om situasjonen er godt belyst både i presse, i offentlige dokumenter, og hos de som er berørt av manglende behandlingstilbud.

Hvor er politikere og aksjonister som ellers er svært flinke til å rope på vegne av andre grupper? Og svært flinke til å «trylle frem» midler og løsninger når det nærmer seg valgkamp?

Jeg blir mer og mer opprørt over norsk helsepolitikk, over hvordan de prioriterer og ikke minst hvordan det offentlige helsetilbudet er organisert som en hvilken som helst butikk. Og at de toneangivende partiene fortsatt tror på en forvaltningsmodell som innebærer styring etter kalkulatormodellen og et enormt byråkrati.

Selv tilhører jeg en høyt prioritert pasientgruppa som har fått et svært godt tilbud helt siden jeg som 49 åring fikk mitt første hjerteinfarkt (dvs. i 25 år). Så jeg vet hvor bra helsevesenet kan være – når en velger å satse. Og jeg vet hvor mye positivt som har skjedd for........

© Avisa Nordland