Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jobber du jevn og trutt og lever enkelt og nøkternt noen år, er det ikke umulig å spare seg en million kroner. For å bli milliardær, trenger du bare å gjenta dette tusen ganger. Så, blir vi fortalt at vi nordmenn har 20 000 slike milliarder investert i utlandet. Da er det veldig lett å tenke at vi kan fikse alt som trengs å fikses her på berget. Hvis jeg har forstått det rett, er det en hel del. Vann og avløp må omtrent bygges helt på nytt, store deler av veinettet er helt utslitt, helsevesenet vi er så stolte av, har enorme problemer med underbemanning og lange ventelister. Kollektivtrafikken til lands og til vanns blir bare dårligere og dårligere med utslitt materiell og enorme etterslep på vedlikehold. Skolevesenet halter videre og vi mangler nok strømproduksjon for å kunne møte framtiden. Forsvaret vårt er for puslete og med verdens klimaendringer og uro, er matsikkerheten vår skremmende dårlig. Listen kan bare fortsette og fortsette. Men, så blir vi fortalt av alle som har greie på slikt, at alle pengene vi eier, vil være en slags økonomisk plutonium hvis vi henter dem hjem for å fikse problemer. Hvis jeg har forstått det rett, måtte vi da ansette masse folk og lønningene ville blitt skyhøye. Prisveksten og rentene ville fyke i været, og hele landet ville kollapse i et økonomisk kaos. Dessuten er det jo ikke våre penger, lyder teorien. Pengene tilhørerkommende generasjoner. Men, er det ikke slik at disse kommende generasjonene også vil arve problemlisten vår, og at pengene vil være like giftige for dem? Og, hvile kommende........

© Avisa Nordland