Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Langs den norske kysten ligger det hundrevis av fraflyttede, tause fiskebruk. En gang var de hjertet i lokalsamfunn som levde i takt med havet – i dag står mange av dem tomme, forblåste og tause. Men det er ikke bare bygningene som har stilnet. Det handler om mer enn forlatte bruk. Det handler om livsgrunnlaget for hele Kyst-Norge. Og nå må vi handle.

Det lukter salt sjø, tang og fersk torsk. På kaikanten høres lyden av en sliten dieselmotor som stanser – sjarken har lagt til. Innen en time er det aktivitet i bruket. Is legges over fangsten. Noen bærer kasser, andre sløyer. Det ropes, skrattes og kjeftes lavmælt. Det er ikke bare fisk som leveres – det er liv.

Men slike scener blir stadig sjeldnere langs kysten vår. Der det før var lys i vinduene og lukten av fersk fisk i lufta, er det i dag mørke bygg, gjengrodde brygger og stillhet. Når fiskebruket legges ned, følger gjerne alt annet med. Da stenges butikken, barneskolen mister elever, ungdommen flytter ut, og den lokale sjarken forsvinner. Så blir det stille i bygda.

DNI mener at vi ikke kan ha ei framtid uten ei levende kyst. Det handler ikke bare om økonomi – det handler om identitet og beredskap, det handler også om sikkerhet i en usikker tid og om å bo og arbeide der man hører til.

– Når bruket går, går alt. Og når bruket lever, lever alt rundt det. Det handler om matproduksjon, bosetting og beredskap. Vi må slutte å se på kysten som en ressurs å hente fra, og begynne å se på den som en helhet – et samfunn vi skal bygge og et samfunn våre barn kan leve og oppdra sine barn i trygghet.

Fiskeriene som forsvant

I tiår etter tiår har vi sett en utvikling der storskaladrift, sentralisering og kvotepolitikk har presset ut de minste aktørene. Sjarkfiskerne – selve ryggraden i kystsamfunnene – har blitt marginalisert. Når de små båtene forsvinner, dør ikke bare næringa. Da dør også butikkene, skolene og framtidsoptimismen.

Et fiskebruk er ikke bare vegger, ismaskin og fileteringsbord. Det er en møteplass, en motor i lokaløkonomien, et sted for kunnskapsdeling og rekruttering. Det er der ungdom får sin første sommerjobb, og det er der eldre fiskere deler erfaring med de som vil satse. Det er også her verdiene i fiskeriene virkelig skapes – når råvaren blir til et produkt som selges med høy kvalitet og lokal forankring.

DNI mener det er på høy tid å snu denne utviklingen.

– Når en sjark legger til kai, så starter en kjede av aktivitet. Fisk skal losses, sorteres og selges. Fileter skjæres, maskiner skal vedlikeholdes, ungdom får sommerjobb, og lokalsamfunnet........

© Avisa Nordland