Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hamarøy vant over historien. Og Norge er blitt et litt fattigere land.

Det er en gledens dag i Hamarøy! Heksa er brent; dets forbannelse har forlatt det lille samfunnet, og folket kan endelig være fri!

Hva har skjedd? «Knut Hamsun vgs.» har blitt omdøpt til «Nord-Salten videregående». Tenk så stor heder det ligger i å navngi en skole etter dets geografiske plass.

Navnebyttet i seg selv er ikke så interessant. Det er stoltheten det gjøres med som er bemerkelsesverdig. Som om dette er et fremskritt. Spørsmålet blir: Hva sier dette egentlig om oss? Dessverre altfor mye.

Litteratur – taushetens medium

I de fleste land så finner man stolthet i sine felles litterære bragder, som inspirerer og forarger samfunnet til å drives fremover. Slik skaper man fellesskap og gir grobunn for nytenkning og kreativ utfoldelse. Litteraturen både påvirker og har påvirket våre samfunn mer enn hva svart-hvitt blikket kan fatte. I land som Tyskland, USA og Frankrike så lærer man at de store forfatterne hadde svakheter og mange meninger man kan være uenig, men at de hadde kvaliteter vi kan lære av. Derfor er det viktig å lese og lære om dem, slik at de aldri kan bli til våpen for noe man ikke tror på, og ei blir brukt imot det de trodde på.

I Norge er stilen en annen: man trekker avdøde mennesker gjennom møkka, reduserer dem til sine verste sider – og er stolt over det. I Hamarøy behandles Norges største litterære talent som en simpel nazist, og intet mer.

Når skolens navn ble endret så var det ikke en tung anerkjennelse av geniets rasisme med resignasjon og forsoningsvilje, men med latter og fest! Selv Sametingets president var til stede; som en dommer står hun bak bøddelen.

Hamarøy skulle forvalte Hamsuns litterære arv. Takken for Hamsunsenteret og våre skattepenger var at de har bestemt seg for at noen av verdens mest anerkjente forfatter skal glemmes og forties.

Ikke bare fordi det er nødvendig å lege historiens sår, men fordi det er sunt å glemme fortiden! Det er lettere å håne og skremme hverandre med historie og kultur, enn det er å undervise om det. Dette synes å være Nordland fylkeskommunes og Hamarøy sitt arvesølv til verden, deres bidrag til vår felles kulturarv; stillhet og apati.

Kunnskapsløshetens brodd og gift

I NRK sin artikkel står følgende sitat.

«– Nå er det ikke sånn at man får høre når folk spør hva slags skole du går på at «å ja, Knut Hamsun, han rasisten vi lærte om i norsk». Nå er det mer stas.»

Dette fremstilles som en seier. I virkeligheten er det en fallitterklæring til skoleledelsen til disse ungdommene. Det er kun i Norge hvor vi kan fremstille det som noe positivt at mangel på kunnskap skaper........

© Avisa Nordland