menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Miljø ut – kroner inn

8 0
yesterday

Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et stort hjertesukk ...

I min barndom og ungdomstid var Nordfjorden i Gildeskål, innløpet til den kjente lakseelva «Beiarelva», beriket med store mengder uer, sei og andre fiskeslag. Men så etablerte lakse-oppdrettsnæringa det første anlegget her rett rundt odden. 450 000 smolt ble satt ut på «Dalsvika, og nærmest tvangsforet (før fôrkvotene ble innført) fram til ønsket slaktevekt, og sendt ut til konsumentene. Neste syklus kom halvveis i forløpet før sykdom rammet anlegget, og lokasjonen ble forlatt. Nye strøm-målinger viste for lav vann-utskiftning, og det ble inntil nå i hvert fall ikke mer aktivitet på lokasjonen.

Før det nevnte anlegget ble etablert, var det akkurat der ei meget god «auårs-med», eller uer-forekomst. Etter 2–3 år med hemningsløs fóring og kloakk fra nesten en halv million «fjøs-laks», er det fortsatt ingen uer å få på sniken der. 30 år etter at «lakse-dassen» ble avviklet!

Det samme gjelder for de fleste «méene» her i nordre del av fjorden, ueren er borte. Oppdrettsanleggene har bare blitt flere, og når jeg ser ut av vinduene her, så har jeg «gleden» av å beskue et av Norges største «lakse-dass». Der sto/står på det meste 1,8 millioner fisk og eter opptil 50 000 kg fôr i døgnet!

I selskap med 3 andre anlegg innenfor min «utsiktssone» ...

Nordfjorden går over i Holmsundfjorden og videre Morsdalsfjorden. Midt imellom Beiarkjeften og Morsdalsfjorden stikker en fjordarm seg inn til Beiarn og lakseelva der. Men også i innløpet der sør i Morsdalsfjorden er oppdrettsanleggene for lengst etablert, så........

© Avisa Nordland