Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En hannbjørn ble drept i Snåsa 20.07.2025. Skadefellingstillatelsen ble gitt muntlig pr. telefon 18.07., men forelå ikke skriftlig med klagemulighet før 23.07. Den går ut 25.07. Hele 5 dager fra muntlig tillatelse blir gitt til skriftlig vedtak foreligger er ikke akseptabel saksbehandling og er i strid med Århuskonvensjonen.

Det ble altså drept en bjørn i mellomtiden før vi rakk å klage, noe som illustrerer problemet og det udemokratiske i denne måten å håndtere skadefellingstillatelser på. ARV ønsker en endret praksis hvor verneforeninger får reell klageadgang og hvor skadefellingstillatelsen ikke effektueres og har gyldighet før etter at eventuelle klager er behandlet.

Først fikk sauelaget i Snåsa nei til felling fordi det ikke var ferske nok, eller mange nok, tap til bjørn. Så ble det beleilig nok tapt noen sauer til; 4 ferske sauekadavre utløste skadefellingstillatelse. Sauene går i utmark med lite tilsyn rett ved bjørneprioritert område. Dette er ikke greit verken for sauene som blir tatt av bjørn, eller for bjørnene som blir skutt. En kan mistenke at det nærmest dreier seg om dorging av bjørn med sau som åte i området.

I region 6 er det nå drept 7 bjørner og kvoten er utvidet to ganger. Den initielle kvoten på 3 bjørner ble vurdert å være opp mot bestandens tåleevne. Likevel utvides fellingskvoten med først 2, så 3, til i alt 8, og vil antakelig utvides ytterligere når denne også er fylt, i strid med bestandens tåleevne.

Det er flere vilkår som må oppfylles for at det skal være lovlig å drepe et sterkt til kritisk truet dyr; det må ikke true bestandens overlevelse og andre ikke-dødelige tiltak skal ha vært prøvd. Vedtaket til statsforvalteren i Trøndelag er derfor lovstridig.

Samtidig må det være en akutt, pågående og betydelig skadesituasjon. Konkret hva dette innebærer er ikke definert; men statsforvalteren sa vel på et møte en gang at 2 dyr ikke var nok, men 3 sauer tatt av rovdyr var nok til å utløse fellingstillatelse. Så da er det bare for bonden å dorge med saueåte til 3 sauer er antatt tatt av bjørn, så går ønsket om å bidra til å utrydde bjørnene i oppfyllelse.

Dette er selvsagt svært kritikkverdig forvaltning, ikke bare mot bjørnen, men også mot sauene. Deres liv i utmarka er ikke mye verdt før de blir tatt av rovdyr. Da blir erstatningene for dem så mye mer verdt enn slakteprisen – og deres liv.

Norge er delt inn i rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder. De bjørneprioriterte områdene i region 6 er fragmenterte, uegnet og for små. Bjørnen kan ikke ferdes i sine naturlige leveområder slik Naturmangfoldloven krever. Så fort den stikker snuta utafor sonen, så er det over og ut.

Det bør absolutt innføres en buffersone mellom beitedyrene og rovdyras prioriterte soner for en tydeligere geografisk differensiering mellom beitedyr og bjørn. Bjørnesonene i region 6 bør utvides, omfatte mer egnede områder og være sammenhengende. Bjørner har sine naturlige leveområder i Roktdalen, ved Bjønnhihjellet, som navnet tilsier. La bjørnene få leve i sine naturlige habitater slik det er nedfelt i lovverket.

En bør innføre gjeting og innmarksbeite og slippe færre beitedyr uten tilsyn........

© Avisa Nordland