Støre og rentespøkelset
Leserbrev
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det nærmer seg valg og Jonas Gahr Støre har trukket frem et tidligere velbrukt argument mot FrP; vår politikk vil føre til prisvekst og renteoppgang.
Mon det.
Tilbake i 2009 og 2013 var også utsiktene til pris- og renteoppgang et velbrukt FrP-skremsel fra Arbeiderpartiet. Hvordan gikk det så med åtte år med FrP i regjering, der vi hadde finansministeren mesteparten av tiden?
Da FrP-Høyre-regjeringen tiltrådte høsten 2013 lå styringsrenten på 1,5 prosent – det etter å ha ligget lavt i flere år som følge av finanskrisen i 2008.
Renten holdt seg på 1,5 prosent et drøyt år før den ble satt ned i 2015 og 2016 til et foreløpig bunnivå på 0,5 prosent, som følge av oljeprisfallet 2014-2016.
Den steg så til 1,5 prosent i 2019 før den ble satt ned i null under pandemien. Da Ap og Sp tok over regjeringskontorene var renten på 0,25 prosent.
Nå er den 4,25 prosent. Etter 13 hevinger og ett kutt, som følge av Norges Banks forsøk på å få prisveksten under kontroll – noe som ifølge de seneste inflasjonstallene bare har lyktes sånn passe.
Den eksepsjonelt lave renten under vårt styre kan i hovedsak tilskrives etterdønninger fra finanskrisen, oljeprisfallet og pandemien. Så ærlige må vi være. Samtidig, om det hadde vært en negativ «FrP-effekt» på renten, så burde det også vært........
© Avisa Nordland
