Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hei. Jeg er Erlend sin storesøster, og den som først la ut innlegget som endelig fikk saken hans frem i lyset. Vi som familie syns det er helt fantastisk å se hvor mange som engasjerer seg i Erlend sin sak, men ønsker å få fram litt detaljer jeg ser mange spør om.

Å være så offentlig om Erlend sin sak har ikke vært noe vi i utgangspunktet ønsket å gjøre, men har sett oss nødt til på grunn av omstendighetene. Nesten to år har gått siden Erlend først ble sengeliggende, og siden da har det vært lite fremgang. Våre foreldre, da særlig vår mor, har fungert som Erlend sin sykepleier, psykolog, assistent, kokke, vaskehjelp og det mer til fra han først ble sengeliggende i september 2023 til april 2025 da han begynte på den institusjonsrunden han nå er inne i. Vår mor er ufør, og vår far har gått hjemme med pleiepenger for å ta vare på vår søster som ble akutt og livstruende syk i januar 2024. Det står altså ikke på at foreldrene våre ikke kan eller vil ta vare på Erlend hjemme, men at de i denne perioden har slitt seg helt ut både fysisk og psykisk da Erlend har et hjelpebehov som strekker seg utover hele døgnet. I tillegg til at Erlend selv ønsker å være så selvstendig som mulig og kunne leve et så normalt liv som mulig i hensyn til hans alder, og at det ikke er rett at våre foreldre skal ha hovedansvaret for å ivareta hans behov, dette ansvaret ligger faktisk hos Bodø kommune.

Erlend har bodd hjemme hos foreldrene våre nesten hele livet, og det har vært forsøkt rehabilitering i hjemmet i to omganger........

© Avisa Nordland