Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er på høy tid å konsolidere troppene, til forsvar mot de som arbeider på høygir for å avfolke Nord-Norge. Først tømmes distriktene. Senere – som en følge – reduseres byene.

Ser vi på den vedvarende innsatsen for å forhindre et leve- og livsdyktig nord, trenger vi ikke lenger å være i tvil. Det finnes bare en teori igjen som holder vann: Nord-Norge – spesielt Troms og Finnmark – skal fortsatt være under press for å få fastboende bort. Fastboende – særlig i distriktene – skaper altfor mye støy når områdene skal raseres for vindkraftformål, ubegrenset gruvedrift og alt for intensiv åpen mæreproduksjon av fisk. Naturens store fortrinn for bosettingen og turistnæringen, er det ingen innen kapitalen som tar hensyn til. Det gir for lite utbytte på kort sikt, og når alt er ødelagt er allerede kapitalen flyttet til helt andre markeder, og eierne til Sveits.

De to siste jernbaneutredningene, 2019-utredningen og KVU Nord-Norge-banen (NNB), viser til overmål hvordan det opereres. Antatt inntektspotensial for banen har – i hvert fall etter 1976 – vært gitt urealistisk lave prognoser, mens hovedtyngden av utgifter, byggekostnadene eksempelvis, er nominelt mer enn doblet i løpet av bare fire år (ref 2019-utredningen av NNB). Og også 2019-utredningen nyttet unødvendig dyre løsninger, noe som ble påpekt i usikkerhetsanalysen, og ble understreket av rutinerte utredere. Kraftig overdrevne kostnader, koblet mot svært undervurderte fraktinntekter, gir bare ett svar: Svak lønnsomhet. Og et relevant spørsmål: Hvorfor er det bare i nord en jernbane må «lønne seg»?

I KVU 2023 er negativ klimavirkning av utbyggingen skrudd kraftig opp. Også her hadde 2019-utredningen et resultat. Dette er selvsagt – som alt av prognoser –........

© Avisa Nordland