Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva ville Frantz Fanon (1925-1961), en radikal teoretiker innen antikolonialistisk kamp, ha sagt om det pågående folkemordet i Palestina? Jeg vil anta at dagens situasjon for palestinerne utvilsomt nettopp ville ha vært hans type kamp. Fanon arbeidet i sin tid for å frigjøre Algerie fra Frankrike. Hans antirasistiske bøker og tekster inspirerer fortsatt aktivister og frihetsforkjempere.

I det fransk-koloniserte Algerie observerte Fanon de rasistiske praksisene og oppfatningene som skilte de innfødte fra koloniherrene gjennom institusjonalisert undertrykkelse og et sett med strenge regler, forbud og plikter (Wikipedia og nettstedet Britannica.com). Fanon ​​fremstilte Algerie som en binær kamp mellom de undertrykte og deres undertrykkere hvor rasismen gjennomgående var institusjonalisert i de kolonialistiske maktstrukturene, byråkratiet, militæret og rettsapparatet.

Den 20. juli 1925, ble den martinikanske Fanon født. Etter andre verdenskrig flyttet Fanon til Lyon i Frankrike, hvor han studerte medisin og psykiatri (ibid.). Ved siden av den oppnådde medisinske graden som lege og psykiater, studerte Fanon litteratur, teater og filosofi. Han ble interessert i tekstene til Jean-Paul Sartre, Jacques Lacan, forfattere av «Negritude»-bevegelsen og marxistiske teoretikere generelt. Fanon engasjerte seg etter hvert aktivt i kampen for Algeries uavhengighet og viet seg spesielt til å analysere rasismens natur og koloniseringens psykologi, inkludert sosiologiske, filosofiske og psykiatriske aspekter (ibid.).

Som psykiater bidro Fanon til å etablere mer humaniserte terapeutiske tilnærminger med sikte på å fremme integrering av pasienter i samfunnet og det sosiale livet. I 1953 flyttet Fanon til Algerie, den gang en fransk koloni, hvor han tiltrådte stillingen som leder for medisinske tjenester ved Blida-Joinville psykiatriske sykehus (ibid.). Utbruddet av den algeriske revolusjonen i 1954 gjorde rollen hans som psykiater uforenlig med hans verdier. Konfrontert med franske soldater som søkte psykiatrisk behandling etter torturen og massakrene de hadde begått mot algeriske geriljasoldater, trakk Fanon seg og kunne ikke fortsette samarbeidet med kolonialistiske myndigheter.

Etter å ha blitt utvist fra Algerie søkte Fanon tilflukt i nabolandet Tunisia, hvor han sluttet seg til Den nasjonale frigjøringsfronten i Algerie (FLN), organisasjonen som ledet den væpnede kampen mot fransk kolonisering (ibid.). I FLN produserte Fanon tekster for avisen El Moudjahid, fungerte som ambassadør for den provisoriske regjeringen i Ghana og søkte internasjonal støtte for uavhengighetsbevegelsen (ibid.). Han bidro også til å utvikle krigsstrategier og administrere organisasjonens logistikk.

I 1952 hadde Fanon publisert sin første bok «Peau Noir, Masques blancs», «Svart hud, hvite masker» (Fanon, F. «Black Skin, White Masks» Penguin Modern Classics 2021). Boken presenterer en psykoanalytisk tolkning av hva det vil si å ha mørk hud, tar for seg effektene av rasisme, umenneskeliggjøring og følelsesmessig internalisering av underlegenhet og assosierer det med Fanons egne personlige erfaringer med kolonial undertrykkelse. Boken som ble en av de største referansene for anti-kolonialistisk og anti-imperialistisk tankegang, påvirket etableringen av nasjonale frigjøringsbevegelser på det afrikanske kontinentet.

I 1961 publiserte Fanon boken «Les Damnés de la Terre», «Jordens fordømte» («The Wretched........

© Avisa Nordland