Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Konsekvensene blir store hvis KS, FrP og Høyre-ordførerne får det slik de vil. Det vil bli færre lærere i norske klasserom. Klassestørrelsene vil øke, og større grupper vil igjen gi lærerne dårligere muligheter til å følge opp elevene. Er det dette de egentlig ønsker?

I 2017 vedtok Stortinget en minstenorm for lærertetthet i ordinær undervisning, det skulle sikre et mer likeverdig opplæringstilbud i hele landet. Derfor har vi i dag kravet om minimum 1 lærer pr 15 elever på 1.-4.trinn og 1 lærer pr 20 elever for 5.-10.trinn.

Vi vet at i de kommunale budsjettprosessene er nettopp dette kravet særdeles viktig for å sikre kvaliteten i skolen.

Minstenormen har utgjort en forskjell i skolen

Før vedtaket om innføring av minstenorm for lærertetthet ble fattet i 2017, varierte lærertettheten med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner og enda mer mellom skolene, ifølge grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Normen bidro til 2600 flere lærere i norske klasserom.

Det viser hvor viktig det var å få på plass regelen, som sikrer alle elever lik rett til en kvalifisert lærer, uansett hvor du bor i landet og hvilken skole du går på.

KS og Høyre

KS gjorde i 2024 et vedtak der de ønsker å endre til at lærertettheten skal gjelde på kommunenivå, istedenfor skolenivå. Høyres ordførere har hevet seg på og tar nå til ordet for det samme som KS. Vi vet også at FRP vil skrote lærernormen. Det er med andre ord på høy tid å synligjøre hvilke konsekvenser det vil få for våre barn og lærere i den norske skolen.

Skolenivå versus kommunenivå

Et krav om lærertetthet på kommunenivå innebærer et lavere krav for lærerårsverk på hver enkelt skole. Det skyldes at kommuner har både store og små skoler, hvis kravet blir gjeldende som et gjennomsnitt på kommunenivå og ikke skolenivå, så vil de små skolene med god lærertetthet kamuflere behovet for økt lærertetthet på større skoler.

Kommunesektoren vil med en slik........

© Avisa Nordland