Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tiden kommer til våren og da er det bare å sette i gang med nye runder med diskusjoner og krangel med lønnsoppgjør. Det er ikke alle lønnsgrupper som liker å høre ordet lønnsvekst fordi det klinger veldig dårlig i ørene hos dem og det er hos høytlønte. Ordet lønnsvekst er et tabuord som ikke må diskuteres noe om, fordi det kan forstyrre den avtalte og planlagte lønnsveksten for høytlønte. Høytlønte med inntekter mer enn 20 G, det vil si ca. kr 2 600 000 i årslønn vil ikke ha diskusjoner om lønnsvekst. De vet jo at de får lønnsvekst som dekker mer enn inflasjon og prisstigninger, det vil si at reallønnen deres stiger med en brattere kurve enn kurven hos lavtlønte. Dette betyr at de får nesten hele lønnskaka i lønnsvekst til dem selv og det som blir til overs skulle de helst ha for seg selv til slutt. NHO-lederne har på forhånd krevd at det skal forhandles om smuler av lønnskaka til lavtlønte. De smulene som blir til overs til forhandlinger om lav økning i lønnsvekst er det ca. 5 % igjen av lønnskaka der eierne har stukket av gårde med ca. 95 %. Av disse «5 %» skal det forhandles der lønnsveksten til lavtlønte ikke skal overstige ca. 3,5 % og helst lavere. Derfor har NHO-lederne uttrykket seg i media og nettaviser at det skal være et moderat oppgjør aller helst nulloppgjør i reallønnsvekst der lavtlønte skal vise moderasjon ikke skal få for mye i lønnsvekst som «skader» overskuddet i bedrifter og selskaper.

Høytlønte vil ikke bruke tid til lønnsforhandlinger fordi det opptar for mye tiden til dem som har høye inntekter. De får ikke pleiet og stelt pengene sine fordi pengeformuene deres ikke skal lide og reduseres på grunn av merforbruk og innhogg i økonomiene sine. Derfor er dette grunnen til at lønnskostnadene er skåret helt inn til beinet så å si hos nærmest alle bedrifter og selskaper i Norge. Årsaken er at bedrifter og selskaper har sagt opp og permitterer sine ansatte for å redusere lønnskostnader. Konsekvensene ved å si opp og permittere sine ansatte får innvirkninger på bruken av penger hos de som er uten jobb. Dette medfører et mindre forbruk som resulterer i saktere sirkulasjon av penger og stopper nesten helt opp. Det blir mindre penger til kjøp av varer og annet som er nødvendige hos forbrukerne. Dette får ringvirkninger bakover i systemet der butikkene og varehusene får mindre salg varer. Prisene må nedsettes på varene i en gitt periode i håp om å få solgt varer som dekker lønnskostnader og andre kostnader som angår butikkene og varehusene. I verste fall kan det medføre oppsigelser av ansatte og i verste fall ende med konkurser. Det blir........

© Avisa Nordland