Bibelen

Av de tallrike beretninger Bibelen er forsynt med, forteller den om en global flod som rammet kloden (kalt Tellus i vår tid) og druknet alt liv - med unntak av åtte mennesker som fant nåde av en gud. Betegnende nok er denne flommen kalt "Syndflommen" da den er blitt tolket som en straff, iverksatt av guden Jahve som skal ha sett seg forbitret over menneskenes slette oppførsel, og derfor måtte utrydde menneskeheten. Ser man nærmere på ordet "syndfloden", finner man imidlertid at ordet har sin opprinnelse i det tyske "Sintflut" ("vredesoversvømmelse"), og som dermed viser til et "raseri" hos guden. Det er viktig å merke seg at denne flommen har likheter med flere store oversvømmelser som i oldtiden rammet Anatolia og Mesopotamia, beskrevet i Gilgamesj-eposet, også hentet fra andre kulturer, og er blitt innlemmet i den såkalte Moseboken, i likhet med en rekke andre myter som er blitt skrevet inn i den boken som i dag kalles Bibelen. For øvrig er flommyten også lagt inn i Koranen (som har flere andre beretninger i tråd med abrahamismen).

Noahs ark. Myten om en global flom står å lese i 1. Mosebok, 6-8, og hovedpersonen er en mann ved navn Noah. Denne fyren gis et oppdrag av guden Jahve om å bygge et svært fartøy og kalle det en ark (hebraIsk aron, latin arca: "kasse/kiste"), hvis mening er å være en redning for Noah og hans familie, da guden har bestemt å drukne hele verden. Noah får oppgitt alle mål han skal bygge arken efter, og samstundes som han innleder arbeidet med å skaffe til veie byggematerialer til det enorme prosjektet, må familiens tre kvinner sørge for å skaffe fór til titusenvis dyr, da ett par av alle verdens kreaturer skal reddes fra å bli drept, idet guden vil berge dyrelivet for kommende tider. Nota bene, eventyret viser et avvik i et senere kapittel, hvor det heter at syv par av alle rene dyr, og ett par av alle urene dyr, skal slippes inn i arken (om den kultiske betydning av "rene" og "urene" dyr, kan leses i 3.........

© Avisa Nordland