Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Du som har mange barn, hva svarte du når de stilte deg underlige spørsmål den gang de var små?» Dette spørsmålet ble jeg stilt av en ung dame for en tid siden, og til det var det kun ett svar å gi til å begynne med: «Svaret var avhengig av spørsmålets art! Barn kan stille de vanskeligste spørsmål, og noen slike ble det nok av gjennom årenes løp!» I dag er alle min barn voksne, og de fleste av dem har selv barn, og noen av disse har barn.

I dag kriges det flere steder på kloden, og små barn har stillet dette spørsmålet til sine foreldre og til lærere: – Hvorfor dreper soldatene også små barn i Gaza og Kongo og Ukraina? – Og legger til: – Små barn kan vel ikke gjort soldatene noe ?!-

Hvorfor må barn lide og dø? Svaret er enkelt nok for den erfarne voksne: Krigen omfatter alle og alt; eksemplene finner vi historiebøkene og i vår egen hukommelse: Bombene som haglet over Berlin og Dresden i 1945, utløste ekstreme branner, drepte anslagsvis ca. 330.000 sivile, hvorav «minst» ¼ var barn. Bombingen av Tokyo og atombombene over Hiroshima og Nagasaki samme år, viser et totalt estimat for drap av 330.000 mennesker, hvorav ca. 25 % var barn. Antallet lemlestede og øvrige tilskadekomne kommer i tillegg. Tallet på drepte under de israelske angrepene på Gaza lar vi står ubesvart inntil videre, og det samme gjelder for Ukraina.

Mitt yngste barnebarn er knapt 6 måneder. Hun har det godt der hun ligger og spreller, griper min finger og smiler. Hennes verden er fortsatt innocent, og hun aner lite om det univers som omgir henne, lidelser er fremmed for henne. Hennes anatomi er også perfekt, kropp, hode, armer og bein – alt fungerer og utvikles til det for arten fullkomne. I et lite område i bukten ved Middelhavet ligger et område kalt........

© Avisa Nordland