Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nord-Norge har ca. 9 % av befolkningen og jordbruksarealet i landet og 7,6 % av antall jordbruksbedrifter. Siden år 2000 har antall bedrifter gått ned med hele 55 % og det er noe større nedgang enn landsgjennomsnittet. Melkeproduksjonen er redusert med 10 % og det er blitt 17 % og 45 % færre sauer og geiter.

Antall svin har økt med 7 %, mens eggproduksjonen er lite endret. Produksjon av matplanter er på et historisk lavmål og dyrkes i dag på kun ca. 1 % av jordbruksarealet i Nordland og 3 % i Troms og Finnmark. Potearealet er for eksempel redusert med hele 45 % fra 2000. Jordbruksarealet i drift har gått ned med 10 %. Det er noe mindre enn nedgangen i dyretall og indikerer redusert avlingsnivå på eng og beiter som er dominerende arealbruk.

I rapport fra NIBIO 2018 angis det at samla verdiskaping i Nordnorsk landbruk har gått ned med 15 % i perioden 2004 til 2018 og at nedgangen er størst i Troms og Finnmark. Nylig er det slått opp i media at «Landbruket i Finnmark er i fritt fall». Det er nå bare 82 melkeproduksjonsbruk igjen i fylket.

Selvforsyningsgraden av mat angis som den prosentdel av behovet for matenergi som dekkes av innenlands produksjon. Beregningene gjøres på engrosnivå og tar ikke hensyn til svinn underveis til matbordet og mat som blir kasta. I 2023 var landets selvforsyningsgrad av matvarer fra jordbruksproduksjon 46 % og med fratrekk av importert fôr, 42 %. (NIBIO 2024). Forutsatt at nordlendingenes spiseseddel er lik gjennomsnittet for landet, har jeg beregnet at selvforsyningsgraden fra jordbruksproduksjon i Nord-Norge, importert fôr inkludert, i 2023 var omkring 36 %, med 47 % for Nordland og 26 % for Troms og Finnmark.

Nordland ligger på nivå med landsgjennomsnittet fordi melkeproduksjonen er høy og bidrar med 28 % av selvforsyningsgraden i fylket. Fylket har også høyere matbidrag fra kjøttproduksjonen på storfe og sau enn gjennomsnittet for landet. Selvforsyningsgraden i landsdelen har endret seg lite de siste 5-6 årene, men har gått ned med ca. 9 prosentenheter fra år 2000. I 1969, det første året SSB har gode statistikktall, var selvforsyningsgraden omkring 60 %. Åkervekster dekket da 10 % av matbehovet og det ble dyrket poteter tilsvarende 115 kg pr person/år mot 16 kg i 2023.

Etter dagens forbruk produserer landsdelen nok kumelk til drikke og andre melkeprodukter og Nordland har noe overskudd av melk. Produksjonen av geitemelk som i hovedsak foregår i Troms, dekker fem ganger landsdelens forbruk. Forbruket av storfekjøtt er omtrent dekket mens det er noe overskudd av sauekjøtt. Dekningen for svinekjøtt og egg er 62 % og 30 %. Kyllingkjøtt som det nå spises like mye av som storfe- og sauekjøtt til sammen, produseres ikke i Nord-Norge. Dyrkingen av poteter og grønnsaker dekker ca. 36 % og 2 % av forbruket. Småskaladyrking som ikke er med i statistikkene kommer i tillegg.

Selvforsyningsgraden fra matplanter og husdyrprodukt fra fôr dyrket på Nordnorsk jord kan beregnes til omkrig 13 %, med 15 % for Nordland og 8 % for Troms og Finnmark samlet. Uten kornproduksjon av betydning har ikke landsdelen fôr til gris og høns. Dagens høytytende kyr produseres 70 % av melka på kraftfôr og det er verken praktisk melkekyr........

© Avisa Nordland