Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svaret som foreligger fra helseministeren – basert på informasjon fra Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset HF – gir et bilde av situasjonen som ligger et godt stykke fra hverdagen og vi som jobber pasientnært. Statsråden er forespeilet et beslutningsgrunnlag som mangler sentrale fakta, og som presenterer overflatiske og urealistiske løsninger på komplekse faglige utfordringer. 

Vi som jobber og står nært pasientene og systemet hver dag ønsker å peke på følgende kritiske brister i argumentasjonen og fremstillingen av saken: 

1. Poliklinikk, akuttpost og ambulante tilbud kan aldri erstatte et alderspsykiatrisk døgntilbud

Det fremstilles som en enkel sak at poliklinikk og andre enheter skal overta oppfølgingen. Dette bygger på en grunnleggende misforståelse av faget og tjenestenivåene: 

Tjenestenivå og kapasitet: Poliklinikk er en andrelinjetjeneste, mens Alderspsykiatrisk døgnenhet fungerer som en tredjelinjetjeneste. Poliklinikkene opplever allerede et enormt arbeidspress og har lange ventelister. Pasientene henvises til døgnenheten vår nettopp når poliklinikkene, DPS og kommunene har prøvd alt og ikke lenger strekker til. Hva behandlingen faktisk består i: Behandlingen hos oss handler om kontinuerlig observasjon og intensiv miljøterapi over tid. Vi jobber systematisk med blant annet døgnrytme, strukturert medisineringsjustering, tilpassede samtaler, søvnkartlegging, sosial kontakt, hverdagslige gjøremål, ADL-trening (trening på dagliglivets aktiviteter), tilpasset aktivitet, ernæring i form av mat og drikke da mange som kommer ikke spiser og er underernært. Behandlingen er rettet mot den enkeltes pasients problematikk. Vi har også ECT-behandling. Dette lar seg ikke gjennomføre i en poliklinisk ramme. Miljøterapien er tilpasset den enkelte og den alderspsykiatriske pasienten. 

Det har vært forespeilet en ambulant virksomhet, men å tro at dette raskt skal erstatte en døgnpost er urealistisk. Det tar lang tid å bygge opp en slik tjeneste, og den burde i så fall bygges opp samtidig som døgnenheten består. I et fylke som Nordland med enorme avstander vil utstrakt ambulant reisevirksomhet spise opp ressursene i reisetid fremfor pasientbehandling. 

Geografi og belastning for skrøpelige eldre: Vår avdeling dekker hele Nordland fylke. Hvordan ser man for seg at en alvorlig syk og skrøpelig eldre pasient som bor i for eksempel Tjongsfjorden eller Ytre Helgeland skal reise frem og tilbake til Bodø for hyppige polikliniske timer? Slike påkjenninger vil for mange forverre tilstanden betraktelig. Alternativt vil Tromsø med sine 12 plasser på........

© Avisa Nordland