Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For noen dager siden leste jeg en hjerteskjærende historie her i Avisa Nordland datert 14. juni om en mamma som var pårørende til en datter med spiseforstyrrelser. De ble dessverre kasteballer i et stort system og oppfølgningen var tilfeldig. Takket være foreldrenes fantastiske innsats fikk datteren hjelp. Men ikke alle har tid, kunnskap eller kapasitet til dette.

Når barn rammes av alvorlig sykdom som spiseforstyrrelser, skal ikke familiens kamp for hjelp og støtte være det som er avgjørende. Det må aldri være slik at foreldre må «trygle» om hjelp, eller lete i sine egne nettverk for å forstå hvordan systemet fungerer.

Pasienter og de pårørende må bli møtt med et system som hjelper de som er syke – uavhengig av hvor høyt de pårørende og den syke roper om hjelp, eller hvor du bor.

Spiseforstyrrelser er alvorlige og ofte langvarige sykdommer. Likevel møter mange familier – som din – en helsetjeneste som er fragmentert og lite tilgjengelig. Mange føler seg........

© Avisa Nordland