Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er 22 år, vokst opp på Kvaløya/Sállir, en øy utenfor Tromsø, og de siste årene har jeg oppdaget og tatt tilbake min sjøsamiske bakgrunn, både identiteten og språket. Jeg vet at mange sjøsamiske ungdommer er i samme situasjon. Mange lengter etter å ta del i det samiske fellesskapet, men blir stoppet av en frykt: Er jeg samisk nok?

Jeg turte ikke å innrømme at jeg var samisk for bare noen år siden. Tankene mine gikk i ring: Kan jeg kalle meg samisk selv om jeg ikke kan språket? Får jeg lov til å ta på meg kofte? Hva om jeg møter motstand?

Mitt råd til alle unge samer er: Hopp i det.

Du trenger ikke være et leksikon for å være samisk. Ingen forventer at noen fra Sverige skal kunne hele Sveriges historie, så hvorfor skulle du måtte kunne hele Sápmi sin?

Ikke tro på skremselspropaganda

Noen vil prøve å fortelle deg at du ikke har plass i Sápmi. At du ikke blir akseptert hvis du ikke har vokst opp med samisk språk, kultur eller med rein. Noen politikere snakker til og med om et samfunn av A- og B-samer. Dette er skremselspropaganda. Det er en fortelling som tjener enkelte politiske mål, men som ikke beskriver virkeligheten.

Min vei inn i fellesskapet

For meg startet alt med Fosen-aksjonen. Jeg ble så forbannet over menneskerettighetsbruddet og mangelen på unnskyldning fra staten, at jeg satte meg på en buss fra Tromsø til Oslo for å demonstrere. Da dro jeg uten at jeg kjente noen i det samiske ungdomsmiljøet. Jeg var livredd, langt utenfor komfortsonen, men det var verdt det. Da jeg kom frem, ble jeg møtt med åpne armer, både av NSR-ungdommer og andre, unge og eldre. Jeg ble sett på som like mye same som dem selv. For første gang følte jeg at de vonde stemmene i hodet forsvant. Jeg fikk høre: «Det er enkelt å se at du er same – og det er bra du er her sammen med oss.»

Min historie viser at Sápmi ikke er lukket. Mange ungdommer som deltok i Fosen-aksjonene ble møtt med den samme varmen. Det samiske ungdomsmiljøet er fantastisk og fortjener ikke det dårlige ryktet som blant annet Nordkalottfolket prøver å gi det.

Kofte, språk og selvtillit

Etter Fosen-aksjonen ble jeg mer selvsikker. Jeg ville ha kofte, lære........

© Avisa Nordland