EPSTEIN- EPSTEIN- DOKU- DOKU- MENTENE MENTENE

Hvilke lærdommer har kongehuset tatt av Epstein-saken? Spørsmålet er helt på sin plass.

Trond Norén IsaksenHistoriker og forfatter av syv bøker om monarkiets historie

Epstein-saken må legges død.

I februar stemte Stortinget nok en gang ned forslaget om republikk. Når de folkevalgte går inn for at Norge skal være et monarki, er det også et politisk ansvar å sørge for at monarkiet fungerer best mulig.

Men det er talende for det politiske miljøets manglende interesse for hvordan kongehuset fungerer, at Kristin Clemet, som leder høyresidens idéfabrikk Civita, i Aftenposten 29. april bekjentgjør at i år «har jeg for første gang lest igjennom årsberetningen fra Slottet». Disse har vært publisert årlig i 20 år.

Åpenhet er, som det fremgår av den, et honnørord ved Harald Vs hoff, selv om de selv velger hva de vil være åpne om og hvor åpne de vil være.

Helt avhengig av folkets tillit

Ingen kongelige er så tilgjengelig for mediene som kronprinsen. Stadig stiller han opp og svarer på spørsmål når han er på oppdrag. Bare en sjelden gang kan man ane litt frustrasjon over å bli spurt om prinsesse Märtha Louise, Durek Verrett, Marius Borg Høiby eller kronprinsessens vennskap med Jeffrey Epstein i stedet for innovasjon eller sjømat.

Når kronprinsen ikke vil svare på spørsmål om Epstein, ser det også verre ut fordi kronprinsessen ikke la kortene på bordet og dermed saken død da hun først ble spurt i 2019. Sannheten kom for dagen fra annet hold syv år senere.

Kongehuset er helt avhengig av folkets tillit. For kronprinsessens del er den blitt slått i stykker av Epstein-saken. Clemet har helt rett i at «det [er] opp til henne og Kongehuset å forsøke å gjenvinne den tilliten hun eller........

© Aftenposten