Jeg kjenner ofte på frustrasjon og maktesløshet når jeg diagnostiserer pasienter med føflekkreft. Særlig når jeg får vite at de har brukt solarium.
Jeg kjenner ofte på frustrasjon og maktesløshet når jeg diagnostiserer pasienter med føflekkreft, særlig når jeg får vite at de har brukt solarium.
Norge har nest høyest dødelighet av føflekkreft (melanom) i verden og ligger helt i Europa-toppen når det gjelder hudkreft. Likevel lyser solariene året rundt, uten reklameforbud og med sviktende beskyttelse av unge. Det haster med handling.
Maria var 28 år, psykologistudent og fast solariumbruker siden hun var 16 – før sommeren, før fester, før jul. Historien hennes er basert på mange lignende pasientforløp fra klinikken. Seks måneder etter at hun oppdaget en mørk flekk, fikk hun time hos hudlege. Diagnosen: aggressivt melanom med spredning. Ett år senere var hun borte, til tross for omfattende behandling. Hun ønsket seg «brun og sunn hud». Hun trodde det var trygt. Det var det ikke.
Det er harde fakta, og de roper etter handling: Norge har nest høyest dødelighet av føflekkreft i verden, etter New Zealand. Én person dør av hudkreft nesten hver dag. Vi ligger helt i toppen i Europa for både melanom og annen hudkreft som plateepitelkreft. Siden 2000 har ingen andre kreftformer økt like mye i Norge.
Som hudlege og forsker, engasjert i........
© Aftenposten
