Russland har endret seg. Det har også vårt naboskap.

Jonas Gahr StøreStatsminister (Ap)

Med krigen i Ukraina har vi opplevd dyptgripende endringer i vårt forhold til Russland. Samtidig binder geografien oss sammen. Det krever en russlandspolitikk som balanserer ulike hensyn, og som sikrer fortsatt stabilitet og forutsigbarhet i nord.

I år er det 200 år siden riksgrensen mellom Norge og Russland ble fastsatt. Den 14. mai 1826 ble en egen grensekonvensjon undertegnet i St. Petersburg.

Det var en sentral begivenhet i vår felles historie. Grensen er en av Russlands eldste og Norges yngste.

Samarbeidslinjen ble brutt

I 2010 fikk vi delelinjeavtalen i nordlige havområder, som jeg var med på å forhandle frem som utenriksminister. Det var en milepæl som sikrer at grensen i Barentshavet er avklart og uomstridt. Enigheten kom i en periode med økt samarbeid, optimisme og tillit. Vi hadde utstrakt folk-til-folk-samarbeid, vennskapsbyer, forskningsutveksling og myndighetskontakt.

Det var en annen tid. Samtidig utviklet Russland seg gradvis i stadig mer autoritær retning. Vi så en utvikling som viste at Russland fortsatt hadde ambisjoner om å kontrollere sine nærområder.

Etter Russlands annektering av Krym og okkupasjon av Donbas i 2014 ble kontakten sterkt redusert. Med Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 ble forholdet grunnleggende endret. Samarbeidslinjen som lå til grunn for norsk politikk siden 1990-tallet, ble brutt.

I dag må vi........

© Aftenposten