Er drivstoff blitt dyrere og dyrere? Nei, premisset holder ikke.

Gustav HårtveitSiviløkonom og lærer i bedriftsøkonomi

Politikerne bør heller se på den virkelige krisen som «ingen» snakker om.

La oss starte med problemet som forårsaket det hele: drivstoffprisene. Som følge av geopolitiske konflikter økte oljeprisen brått, og dermed økte også pumpeprisen på bensin og diesel. Da var det hele i gang. Krav om kraftige kutt i statlige avgifter ble på rekordtid innvilget av stortingsflertallet. Prislapp for fem måneder: 6,7 milliarder kroner. Stormen roet seg.

Som økonom er man nærmest programmert til å se på effekten av dette og hva pengene alternativt kunne vært brukt på. Og enda mer interessant: Er premisset for avgiftskuttet riktig? Er drivstoff bare blitt dyrere og dyrere?

Det siste først: Hvordan har drivstoffutgiftene utviklet seg de siste 25 årene? Ved å sammenligne prisen på bensin med lønnsutviklingen i samfunnet viser det seg at man i 2001 måtte arbeide 3,7 minutter for 1 liter bensin, mens man i 2025 måtte jobbe 3,3 minutter. Her ligger en literpris på 22 kroner til grunn. Etter krisen økte prisene med cirka 4 kroner, og man måtte da jobbe 3 minutter og 55 sekunder for samme liter. Med et forbruk på 6 liter om dagen resulterte denne krisen i 24 kroner i økte utgifter for en helt normal bilist. Eller sagt på en annen måte: drøye 4 minutter lengre arbeidsdag.

Så var det premisset for avgiftskuttet. Har bensinen aldri vært dyrere? Med 25 kroner literen tilsvarer det pumpeprisen i 1994. Før........

© Aftenposten