Hva om det viktigste for å bli psykolog ikke var karakterene dine, men hvordan du møter mennesker?

Snittet for profesjonsstudiet i psykologi ved norske universiteter er 5,6 for førstegangsvitnemål og 6,7 for ordinær kvote med tilleggspoeng. Det betyr at man må prestere nærmest perfekt i 70 prosent av fagene og nest best i resten. Om man ikke kommer inn på første forsøk, kan man samle tilleggspoeng – men de fleste av disse skal fjernes innen 2027/28, ifølge Khrono.

Et av hovedargumentene for å fjerne tilleggspoeng er ønsket om at elever skal gå rett fra videregående til studier. Men hva om det er klokt med litt livserfaring før man begir seg ut på en seksårig akademisk utdanning for så å bli plassert som 25-åringer på psykiatrisk avdeling for å gi premature livsråd?

Om man til tross for utilstrekkelig karakterkort fortsatt ønsker å bli psykolog, kan man ta opp fag. Med tanke på avskaffelsen av tilleggspoeng betyr dette i praksis at livserfaring er irrelevant, og prestasjon på videregående skole er alfa og omega.

En alternativ vei er bachelor i Lillehammer. Med B-snitt og jobberfaring kan man søke master i Danmark eller Polen. Etter master kreves to års praksis i selvsamme land, før Helsedirektoratet eventuelt godkjenner utdanningen. Flere har opplevd at utdanningen ikke lenger er kompatibel med norske krav, blant annet i Ungarn.

Vitnemålet fra videregående behandles som et magisk papir som skal forutsi........

© Aftenposten