menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Den nye hakkekyllingen

6 34
06.08.2025

Historiker og førsteamanuensis ved NTNU, forfatter av boken «Sykkelens historie i Norge»

Publisert: 5. august 2025 kl. 20:28 Oppdatert: 5. august 2025 kl. 20:28

Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Magne Brekke Rabben, historiker og forfatter. Foto: Nils H. Toldnes

Det er tøft å være ny. Det tar litt tid å få aksept og finne sin plass. Den som ville kjøre bil i England før 1896, måtte å ha en person gående foran med et rødt flagg for å advare andre trafikanter. Da syklistene begynte å bli flere på norske veier i 1880-årene, valgte flere norske byer å forby det hele. Nye transportformer har alltid skapt kontrovers, noe den siste utvekslingen om elsparkesykkelen mellom Jonas Skybakmoen og finansbyråd Kjertil Reinskou viser.

«Litt mer moro i hverdagen», sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i 2018 da regjeringen tillot elsparkesykler på norske veier. Ingen ante da at private aktører snart ville sette ut tusentall av disse doningene til utleie i byenes gater. Ny teknologi får ofte uante konsekvenser fordi den brukes på uforutsette måter. Men gjennom regler og sosiale normer kommer ting med tiden inn i en orden vi kan leve med.

Sykling fikk sine første nasjonale regler etter en ganske sur debatt på Stortinget i 1890-årene. Men helt orden har det ikke blitt, for sykkelen er en villstyring, slik elsparkesykkelen også er det. Deres fortrinn er at de er raske, enkle, smidige og fleksible. De smetter mellom hindringer. De tar deg dit du skal uten rutetider og kan parkeres nærmest hvor som helst. Men disse egenskapene har samtidig bidratt til kontroversene.

«Det finnes ikke et menneske i Trondheim by som ikke har en personlig anekdote om farlige situasjoner der elsparkesykler er involvert», skriver Skybakmoen. Jo da. Men jeg har også anekdoter som involverer biler, sykler og busser. Kommentaren minner meg om det som inntil ganske nylig pleide å være et sikkert vårtegn her til lands: Sinte utspill om syklisters farlige og hensynsløse oppførsel i trafikken. Adressas Trygve Lundemos kommentar fra 2017 kan representere hopen: «Vi kan være harmoniske og hensynsfulle mennesker det meste av dagen, men så, når vi tar sykkelhjelmen på, starter en kamp på liv og død».

Det er mindre slikt å lese nå. Nykommeren elsparkesykkelen har tatt over rollen som hakkekylling i samferdselsdebatten. Innen persontransport er elsparkesykkelen egentlig det første virkelig nye siden privatbilen tok over veiene etter at rasjoneringen ble opphevet i 1960. Det var mye farligere. I 1970 døde 560 mennesker i trafikken i Norge, omtrent hundre av disse var barn. Drøyt 4500 ble hardt skadet.

Men ingen ville forby bilen. Man mente samfunnsnytten........

© Adresseavisen