Psykologspesialist, feltarbeider og forfatter

Å dra på ferie er som en mini-flukt. Fra hverdager, ansvar og rutiner. Men selv om jeg reiste langt i år, var det umulig å legge virkeligheten bak seg.

Det er ikke meningen å ødelegge feriestemningen. Virkelig ikke. Det er bare det at i år sammenfaller ferie og tropevarme med villet, ondskapsfull utsulting av et helt folk.

Daglig får jeg meldinger fra gode kolleger og venner på Gaza som sier de ikke har spist på flere dager, at de raser ned i vekt og at de føler seg så hjelpeløse i møte med barnas gråt når de går sultne til sengs. Og så spør de meg stadig: hvor er verden? Hvordan kan vi la dette skje?

For meg, og jeg tror mange med meg, har det vært vanskelig å være i ubekymret feriestemning i år. Ifølge helsemyndighetene på Gaza har så langt 127 mennesker sultet ihjel (i tillegg til de nesten 60 000 drepte av bombingen), og flere vil følge. Verdens Helseorganisasjon kaller situasjonen en «man-made mass starvation». To tredeler av de som har bukket under for mangelen på mat, er barn. Helt friske, normale barn som er døde fordi det nesten ikke finnes mat på Gazastripen.

Den står blokkert på grensa bare om lag 10 kilometer unna. Barna er ikke døde fordi avlinger feilet eller fordi stormer ødela matlagre. De er døde fordi Israel har nektet å la de tusenvis av lastebiler med mat og medisiner som står og stanger ved grensen slippe inn. Dronebildene fra grenseområdet viser rekker, på rekker på rekker av lastebiler klare til å kjøre inn dersom Israel bare gir signal om å åpne bommen.

I stedet brukes sult som våpen mot en hjelpeløs sivilbefolkning. Lot man lastebilene slippe inn, ville hele Gazas befolkning på rundt to millioner ha mat i tre måneder fremover. Og de allerede underernærte barna kunne få spesialnæring slik at de igjen kunne begynne å vokse og utvikle seg. Å gi alvorlig underernærte barn vanlig mat er å ta livet av dem. En avmagret barnekropp klarer ikke ta til seg vanlig næring, men må ha tett medisinsk oppfølging.

Det lille som finnes av mat, er det livsfarlig å prøve å få tak i. Over 1000 mennesker er blitt skutt og drept mens de sto i matkø. Av israelske tanks, av droner og de amerikanske leiesoldatene som skal stå for utdelingen.

Jeg nyter helstekt fisk på en strand i tropevarme. Det er godt å ha min gjeng samlet, og vi snakker om løst og fast. Slik ferie skal være. Men hver gang det plinger i telefonen, vet jeg at det trolig er en melding fra venner eller kolleger i Gaza. Å snakke med oss utenfor metter ingen mager, men det gir en slags livslinje til et normalt liv.

«Hvordan har du det?» spør min venninne Shaimaa. «Fortell meg om livet ditt».

Jeg vil flykte fra det spørsmålet. Kontrasten........

© Adresseavisen