De fortjener å jobbe uten å risikere liv og helse
Forskningsleder, Sintef Ocean
Seniorforsker, Sintef OceanSiden år 2000 har hele 157 yrkesfiskere mistet livet. Kan vi leve med at så mange dør på jobb for å skaffe mat til fellesskapet?
Publisert: 22. januar 2025 kl. 11:55 Oppdatert: 22. januar 2025 kl. 11:55 Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.De siste ukene har det vært stor oppmerksomhet rundt de høye drukningstallene for 2024, blant annet på lederplass i Adressa. Det er dessverre ikke bare fra fritidsbåter for mange drukner.
En lørdag i august 2023 legger en sjark ut fra kai i Mehamn i Finnmark. Fiskeren skal på kongekrabbefangst og er alene i båten. På vei inn Tanafjorden setter han ut lenker med krabbeteiner. Når den sjette lenka går over rekka, sitter noe fast. Sjarken mister fart, fiskeren prøver å løse floka. I sin rapport antar Havarikommisjonen at han hekter seg fast i tauverket.
Tungt utstyr og lunefull natur utfordrer sikkerheten til havs. Men det er likevel fullt mulig for samfunnet å gjøre arbeidsplassen til fiskere tryggere. Ved nyttår lanserte Sjøfartsdirektoratet en historisk handlingsplan for økt sikkerhet til havs. Det er vi som har forsket på dette temaet i over 20 år, glade for. For det trengs.
Vi vet at mange fiskere elsker friheten og selvstendigheten i yrket. De tar risikoen med på kjøpet, slik generasjonene før dem har gjort. I primærnæringer til vanns og til lands må man håndtere uventede hendelser helt alene og ta raske beslutninger i situasjoner som kan ha store økonomiske konsekvenser. Da trengs det barrierer som kan forhindre de verste ulykkene. Selvstendig næringsdrivende på sjøen henger dessverre etter kollegene i landbasert primærnæring. De tre næringene med høyest andel dødsulykker, når vi ser ulykkestallene opp mot antall sysselsatte, er fiskeri, havbruk og landbruk – i den rekkefølgen.
Havet er et sted der ulykker fort får store konsekvenser, ikke minst for alenefiskere. Men det er jo ikke bare havet som er arbeidsplassen til fiskerne. Det er også fartøyet. Og denne arbeidsplassen blir forma av regler, kvoter og reguleringer som myndighetene fastsetter. Samfunnet, ikke naturen, avgjør hvilke båter det er økonomisk forsvarlig å bruke.
Samfunnet, ikke naturen, fastsetter hvordan fiskekvotene fordeles.
Det er samfunnet, ikke naturen, som utvikler teknologien som kunne forhindret at fiskere faller over bord, blir klemt eller skadd av utstyr om bord.
Det er samfunnet, ikke naturen, som bestemmer hvilke regler som........
© Adresseavisen
![](https://cgsyufnvda.cloudimg.io/https://qoshe.com/img/icon/go.png)
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Download_on_the_App_Store_Badge.svg/203px-Download_on_the_App_Store_Badge.svg.png)
![Get it on Google Play](https://cgsyufnvda.cloudimg.io/https://qoshe.com/img/icon/google.play.220.png)