Skrivekonkurranse: Noen ting skjer bare én gang i livet. Les hvordan du deltar her!

Jeg jobba på et hospice (avdeling for døende) i noen år. Etter den jobben ble jeg mer og mer bevisst på at om du skal leve og oppfylle noen av drømmene dine, så må du faktisk gjøre det, nå!

Jeg så både unge og gamle forlate denne verden. Selv følte jeg mer og mer takknemlig over å selv få leve her og nå.

Jeg følte meg ydmyk over å få stelle for folk på deres aller siste reise. Jeg husker mange ansikter og stemmer som ikke lengre er blant oss. Jeg kjenner takknemlig for at jeg fikk lære dem å kjenne. For samtalene midt på natta om livet, døden og alt midt imellom. For å få be for dem.

Jeg ble etter hvert mer og mer takknemlig for hver dag jeg selv fikk leve. For da jeg dro hjem fra nattevakt, fikk ikke alltid alle jeg forlot oppleve at sola sto opp den dagen.

Skrivekonkurranse: «Fortell oss om noe du aldri glemmer!»

En jeg kjente meget godt hadde drømmer om å pensjonere seg en vakker dag. Han skulle gjøre det han ville når pensjonisttilværelsen endelig kom. Fiske, jakte, reise.

Han fikk kreft, og døde bare 55 år gammel. Han jobbet mye fra ungdomsårene og tok lite ferie.

Plutselig var hans dager talte.

Jeg var gift med han i flere år og holdt hånda hans på dødsleiet. Jeg vet han angret på veldig mye.

Så oppfyll dine gamle drømmer!

Som 14-åring drømte jeg om å ha min egen moped «om to år». Det skjedde aldri.

Så gikk ting slag i slag. Jeg ble mamma tidlig. Seks flotte unger har jeg vært så velsignet å få. Det er 21 år mellom den eldste og den yngste. I alle disse årene som mor var selvfølgelig det å kjøre motorsykkel langt, langt nede på lista over «things to do».

Jeg angrer ikke det aller minste på at jeg prioriterte å være hjemmeværende mamma i mange år.

Men i 2018 ble plutselig trangen til å kjøre motorsykkel sterk.

Han gjorde sitt beste, det gjorde ikkje vi

Jeg, som aldri hadde kjørt en meter på motorsykkel før, meldte meg på et kurs for nybegynnere som 51-åring (og jeg var ikke den eldste!).

Mange timer i ble brukt på sykkelen i solsteiken på en diger parkeringsplass. To måtte avslutte på grunn av heteslag! Men jeg svetta under hjelmen, fast bestemt på at dette skulle jeg greie. Jeg er jo trønder, tross alt!

Jeg husker hvor stor motorsykkelen jeg kjøpte meg føltes. Da den sto i garasjen tenkte jeg at «herreminhatt, hva har jeg funnet på nå!!» Men der sto den. Stor og litt skremmende!

Det gikk ikke fort. Men jeg ble bitt av basillen. 52 år gammel.

Nesten åtte år senere har jeg kjørt lengre enn halve jordkloden rundt. Milene baller på seg fort når man er på landeveien på jakt etter et nytt sted å spise lunsjen.

Du lever her og nå. Hvor mange dager, uker, måneder eller år Vårherre har satt til side for akkurat deg, det vet ingen.

Gamle drømmer forblir bare drømmer om man ikke gjør noe med dem. Så i dag vil jeg oppfordre dere som har en gammel drøm i hjertet om å ikke vente!

Noen ting skjer bare én gang i livet. Fortell din historie og vinn 10 000 kroner! Les hvordan du deltar i Adressa Debatts skrivekonkurranse her!

© Adresseavisen