PRATEN OM MATEN

Jeg snakker om drikken som serveres i fargerike bokser, som inneholder nok koffein til å få selv den trøtteste sjela til å danse på bordet – energidrikk.

I 2022 drakk det norske folk 68 millioner liter energidrikk. Samme år drakk vi også 16 millioner liter kaffe. For å sette dette i perspektiv, bodde det bare rundt 5,4 millioner mennesker i Norge dette året. Bare tanken på denne mengden koffeininntak per norske kropp, gir meg nesten søvnmangel.

På nærmest lik linje med kaffekoppen har bokser med energidrikk blitt en fast gjenganger i kontorlandskapet, både ved jobbens morgenmøte og en times tid eller to etter lunsj. Noen ganger også som en siste drahjelp mot slutten av en lang kveldsvakt.

Energidrikk er også relativt vanlig å se på treningssenteret, skolekantina og selges i alt fra dagligvare og kiosk til helsekost og hva enn man definerer butikker som Normal og Biltema som.

Så hva er egentlig greia med energidrikk?

En energidrikk på en halvliter inneholder omtrent like mye koffein som to kopper traktekaffe. Og selv om enkelte influensere liker å sidestille kaffe og energidrikk – kanskje for å rettferdiggjøre at de sluker en boks energidrikk ved frokostbordet, eller som en del av sponsoravtalen sin – er altså ikke energidrikk det samme som kaffe.

Mens kaffe er laget hovedsakelig av vann og kaffebønner, inneholder energidrikker en rekke andre ingredienser som taurin, B-vitaminer og andre stimulerende stoffer. Mange energidrikker inneholder også mye sukker, som kan øke risikoen for overvekt ved overdreven bruk, i tillegg til syrer som kan øke risikoen for syreskader på tannemaljen.

Energidrikk markedsføres som en rask løsning på tretthet og en måte å booste energinivåene våre på – en cocktail som lover å gi oss vinger. Problemet er at disse «vingene» ofte kommer med en høy pris. Spesielt for gruppen som drikker dem mest – tenåringer.

Resultatene i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at energidrikker er........

© Tønsbergs Blad