menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Hva vi har lært av Osebergskipet

57 22
10.04.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mye av vi lært av gravfunnet, og ikke minst av å seile Osebergkopien. I fjor var jeg med å seile Saga Farmann til Istanbul, det gamle Miklagard (Bysants). Både Osebergskipet og mange arkeologiske funn i Vestfold forteller om forbindelser østover og til Bysants. Mottakelsen vi fikk i Istanbul var storslått.

Med sitt rike gravfunn byr Oseberghaugen på ny kunnskap og nye spørsmål. Oseberghaugen er unik, den skiller seg ut fra de fleste andre gravhauger.

Lenge trodde man at Osebergskipet var et gravskip, aldri hadde seilt. Men Saga Oseberg viser at det var et sjødyktig fartøy. Lenge trodde man feilaktig at det lå en dronning i skipet. mens forskning viser at ett av de to skjelettene stammer fra en 80 år gammel kvinne, trolig en volve. En omdiskutert DNA-test tyder på at en av kvinnene hadde en forbindelse til området ved Svartehavet.

Les også

Osebergskipet – på vei inn Vestfjorden til Tunsberg

De dødes bolig

Selv om de to kvinnene var fysisk døde, levde de en slags mektig skyggetilværelse i haugen. Når et menneske døde i norrøn tid, ble det ikke sett på som en endelig slutt. De døde levde et annet sted, men var fortsatt en del av ætten.

Forestillingene om hvor de døde oppholdt seg varierer. Man tenkte seg at den døde kunne bo i gravhaugen og samtidig være i Valhall. Som en levde i livet, ville en også leve på den andre siden. Graven var derfor rikt utstyrt med gjenstander som fulgte den døde på ferden videre. Volvens makt i haugen grep også inn i det levende livet. For slekten gjaldt det å holde seg inne med denne makten, bringe regelmessige offergaver. Volven fungerte som Frøyas vokter, sørget for fruktbarhet og gode avlinger.

Les også

Klåstadskipet

Når Frøya var på reise, kjørte hun i en vogn trukket av to katter – og vognen i graven er smykket med katterelieffer. Graven skjulte også andre kultiske gjenstander som dyrestolper, trepinne (seidestav?) og «Buddhabøtte» som alle tydeliggjør den religiøse dimensjonen ved funnet. Blant funnmaterialet hørte en lærpung med cannabis. Volven kan ha brukt den i forbindelse med trolldom der transe og var viktig.

Flere av dekksplankene på Osebergskipet viser omriss av fotsåleavtrykk, det er et kjent symbol for fruktbarhetsgudens nærvær. Mon tro avtrykkene er ment å lokke Frøya til slektens åker? Avtrykkene er gjenskapt på to av dekksplankene til Saga Farmann på samme vis som kattene er gjengitt på kopien av Osebergvogna.

........

© Tønsbergs Blad


Get it on Google Play