Dette må ikke forveksles med det som ofte omtales som friluftsliv eller rekreasjon. For oss handler ikke utmarksbruk om fritid. Det handler om birgejupmi – som også er en materiell forutsetning for vår kultur.

Jeg har selv vokst opp i Guovdageaidnu – Kautokeino – i et samfunn og en kultur der utmarkshøsting har vært, og fortsatt er, helt sentral for selvforsyning, livberging, kultur og bolyst. Folk henter store mengder ressurser direkte fra naturen, først og fremst til eget bruk. Dette er ikke marginal virksomhet – det er en bærebjelke i hverdagslivet.

I store deler av de tradisjonelle samiske områdene har vi fortsatt en relativt altomfattende utmarksbruk. Den omfatter fiske, jakt på rype og ender, elgjakt, uttak av brensel og trevirke, sennagress og mye mer. Denne bredden i bruken er nettopp et kjennetegn ved samisk naturbruk.

Folk i samiske samfunn har høstet av naturen i sine egne områder så lenge det har bodd mennesker der. Bruken har omfattet alle utmarksområder som lot seg utnytte, og ressursene har til enhver tid........

© Ságat