Espen Goffeng

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

På torsdagens «Debatten» ble det diskutert hvorvidt Israel bør boikottes eller aktivt sanksjoneres imot grunnet den krigføringen de har utført mot Gaza de siste ukene.

Aktualiteten kan ikke benektes. Det er blant annet en ny situasjon at hele halvparten av landets befolkning ifølge Respons Analyse er positive til slike virkemidler.

Ville de fungert som ønsket, som politikerne Bjørnar Moksnes og Ingrid Fiskaa argumenterte for?

De to mener at Norge bør gå foran som et eksempel, og slik åpne for at andre land vil gjøre det samme. Skal noe slikt ha en effekt må det jo finne sted en høy grad av internasjonal konsensus og praktisk gjennomføring.

Israel er en type nasjon som er sårbar for slike sanksjoner. Det er et demokrati, selv om dets indre anliggende har gjort dette demokratiet atskillig svakere i det siste. Og det er en nasjonal økonomi som er sterkt avhengig av eksport og import. Sammenligningen med hvordan boikottene av Sør-Afrika hadde en effekt, er absolutt relevante.

Det skiller seg altså fra mer diktatoriske modeller, hvor en politisk og/eller militær elite kan isolere sine egne ressurser fra en befolkning som ligger under styrets tommel. Da kan denne mer eller mindre maktløse befolkningen ta støyten.

Slike regimer kan også bruke sanksjoner utenfra som en samlende kraft, hevde seg utsatt for konspirasjoner og ta plass som befolkningens høye forsvare mot utenlandske aggressorer.

Så det ville nok hatt en betydelig effekt. Men det er vanskelig å se for seg at det skal skje.

For at dette skal ha den ønskede effekten, må jo Vesten være med på en effektiv og dekkende måte. Vesten er Israels viktigste samarbeidspartner. Og det er her i Vesten bremseklossen klemmer for boikott. Spesielt i meget viktige land som Tyskland og USA.

Det er et fullt........

© Nettavisen