Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Mediedekningen av Ukraina etter Russlands fullskalaangrep har i stor grad fokusert på frontlinjen, angrepene på sivil infrastruktur, menneskelige lidelser og de nasjonale myndighetene.

Langt mindre oppmerksomhet har blitt rettet mot de ukrainske lokalsamfunnene. Det er uheldig. For mye av Ukrainas motstandskraft ligger nettopp i lokalforvaltningen.

Erfaringene utfordrer vante forestillinger om krig og styring – og gir viktige lærdommer også for norske kommuner.

Krigen har fungert som en stresstest av den ukrainske desentraliserings­reformen.

Når et land rammes av krig, er forventningen gjerne at makt og beslutninger sentraliseres. Krig forbindes med unntakstilstand, sterk statlig kontroll og svekket lokalt selvstyre. Ukraina viser at virkeligheten kan være mer sammensatt.

Siden Russlands fullskala invasjon i 2022 har Ukraina levd under krigsrett. For det lokale nivået innebar dette en rekke viktige endringer i hvordan kommunene – de såkalte hromadaene – styres og opererer.

Lokale valg er utsatt på ubestemt tid, og mange folkevalgte organer har fått begrenset sin rolle i den daglige beslutningsprosessen.

I områder nær frontlinjen eller under særlig press er det etablert militære administrasjoner som........

© Kommunal Rapport