Post er kritisk infrastruktur – ikke et pyramidespill
«Vi lanserer Posten Fordeler. Få mer ut av dine pakker!» Jeg gyser når jeg leser det. Blunker. Leser en gang til. Hva er dette for noe? Er det 1. april allerede? Sikkert et mareritt om nyliberalistisk apokalypse som jeg snart våkner fra. Den gang ei: «Som medlem tjener du poeng når du mottar eller sender pakker. Poengene bruker du på gode fordeler fra oss og våre partnere.»
Posten har med andre ord lansert en kundeklubb. I seg selv kan det virke uskyldig, men som et tankeeksperiment kan vi jo se for oss at andre statseide selskaper følger etter. Tenk deg kundeklubb på Vinmonopolet – «gode fordeler for deg som drikker mye», inkludert rabatt på rehab.
Eller om Avinor, i stedet for å konsentrere seg om å skjøtte luftfarten til fellesskapets beste, skulle laget artige poengordninger for å få nordmenn til å fly mest mulig. Forestill deg å få nyhetsmail fra UNN med emnet «Vårens helsetrender – dette er undersøkelsene du bare MÅ ha nå!».
Postverket er vår nest eldste statsinstitusjon. Det sier jeg ikke for å være nostalgisk. Ei heller skal jeg mase om hvilken kulturpolitisk opptur 1850-tallets portoreform var. Jeg sier det for å minne om at postverket stadig er eid........
