Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For mange er skolegangen preget av vennskap og læring. For meg var den preget av mobbing, utestengelse og systemsvikt. I årevis ble jeg fysisk og psykisk mobbet – av så mange som 30 medelever. Jeg ble slått, hånet og ignorert. Og verre: jeg ble feiltolket av et system som skulle ha beskyttet meg.

Jeg hadde store lese- og skrivevansker og slet med konsentrasjon. Men i stedet for hjelp, ble jeg flyttet til en skole for elever med adferdsutfordringer og tidligere mobbere. Jeg ble behandlet som et problem – til tross for at jeg aldri hadde vært utagerende.

Samtidig bar jeg på traumer etter seksuelle overgrep. Jeg skjulte det hele barndommen av frykt for å ikke bli trodd. Tryggheten uteble, og hjelpen kom aldri.

Jeg skriver dette som førstekandidat – og som livsvitne

I dag har jeg bygget et liv. Jeg er gift, har en sønn og er stolt bestefar til to barnebarn. Jeg driver mitt eget firma med to taxier. Jeg møter mennesker fra alle lag av samfunnet – og bærer med meg erfaringer som aldri forlater meg.

Som førstekandidat for Pensjonistpartiet vil jeg bruke stemmen min – for dem som fortsatt står alene i skolegården. For dem som blir stigmatisert, plassert feil eller møtt med mistillit. Jeg er ikke ekspert på skolepolitikk. Men jeg vet hvordan det føles når systemet svikter. Og det er mer enn nok grunn til å engasjere seg.

Mobbing er ikke et barneproblem – det er et........

© Haugesunds Avis