Hør ikke bare på hva de sier, men se på hva de gjør. I valgkampen er alle løfter fagre, også for skolen: Høyre lover flere yrkesgrupper rundt elevene, mer tid med læreren, økt fokus på lesing og regning – og ingen skjermer i matpausen. Arbeiderpartiet har tatt mobilen fra elevene og lover heldagsskole for de minste barna, mer lek og mer fysisk aktivitet.

I virkeligheten må stadig flere elever reise langt for å få skoleplass, assistenter og miljøarbeidere mister jobben og skoleledere slår alarm. Samtidig sørger nemlig de samme partiene for at mange mister skolen som nav i lokalsamfunnet, at et raskt økende antall unge må flytte på hybel – og de kutter i skolen for å saldere budsjetter på kommune- og fylkesnivå.

En stril jeg kjenner godt har nettopp begynt på andre året i videregående skole. Han gikk første året i Bergen, søkte og ventet å fortsette der. 17-åringen er over gjennomsnittlig flink på skolen, og i sommer ventet han spent på svar fra Samordna opptak. Verken i første eller andre opptaksrunde fikk han noe tilbud om skoleplass. Èn uke før skolestart fikk han plass, på programmet han ønsket seg – men 300 kilometer og to fergeturer hjemmefra. Han er ikke gammel nok til å ta lappen, så raskeste veien hjem er med to busser og tar i aller beste fall sju og en halv time. Reisestipendet er nok til å dekke én hjemreise i semesteret. Borteboerstipendet er ikke i nærheten av å kunne dekke utgiftene til hybel og mat.

Dette er en underkommunisert konsekvens av regionreformen: Skoleelevers lovfestede rett på skoleplass kan innfris veldig langt unna, også når du bor i eller ved en stor........

© Dagbladet