SÅ var det pinligste øyeblikket i fotball-VM 2026 historie:

USAs president Donald Trump kom ut av «krigståka» over regjeringsmøtet sitt, og inn på VM-scenen for å bli hyllet som fotballens fredsfyrste.

Når tåka letter både fra de utsprengte småbåtene på havet utenfor Venezuela og fotballens rævsleiking av Trump, går det an å se at det meste dessverre er som før.

Sport har alltid vært lekegrinda for de aller mektigste.

Det går en linje fra de dødelige slåsskampene foran romerske keisere på Colosseum, via Adolf Hitler på ærestribunen i Berlin-OL og Vladimir Putins misbruk av russisk eliteidrett, til FIFA-president Gianni Infantino sin plumpe trøstepris til den nye bestevennen Donald Trump.

Dette var disse to vennenes TV-show, men rangordningen i fotball-VM neste sommer trenger du ikke tenke på:

- Du kan gjøre som du vil, sa Gianni Infantino til Trump der på scenen i går kveld idet selve trekningen startet.

Og han mente det.

De som stiller med pengene og har politisk makt nok, får det som de vil i sporten.

Eller som Trump selv sa da han møtte opp for å motta fotballens nye fredspris:

- Jeg fortjener den!

SLIK er Donald Trumps ballegrep på fotball-VM 2026 i seg selv ingen nyhet. Det nye er at dette pinlige skjer i USA; nasjonen som historisk skulle være fyrtårnet i den frie vestlige verden.

For fotballens største sjefer har det med frihet og menneskerettigheter nesten aldri betydd noe. Allerede da jeg som ung sportskommentator dekket mitt første fotball-VM i 1978, stod Donald Trumps rollemodeller på ærestribunen i Argentina sammen med datidas FIFA-president Joao Havelange.

Heller ikke den gang brydde FIFA-toppene seg om hvordan den argentinske militærjuntaen -og VM-arrangøren ble kvitt fiendene sine. Mens Trump sprenger skadde narkosmuglere som klynger seg til de synkende småbåtene, kastet juntaen gjerne fiendene levende ut over Atlanterhavet fra fly.

Uten at........

© Dagbladet