Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvorfor glemmer vi havet? Når et leirras kan lamme jernbanen og stenge E6 i ukevis, burde vi, som et land bygget langs kysten, se mot sjøveien for å løse transportutfordringene.

Når naturkreftene viser sitt sanne ansikt, blir vi minnet på hvor sårbar infrastrukturen på land faktisk er. Leirraset ved Levanger i august er bare det siste i en lang rekke hendelser som har lammet viktige transportårer. Flom, skred, ekstremvær og ras har de siste årene vist at både vei og jernbane kan settes ut av spill i løpet av minutter.

Likevel velger vi å lene oss på de mest sårbare løsningene – asfalt og stålskinner – mens vi overser den mest stabile, vedlikeholdsfrie og klimavennlige motorveien vi har – sjøveien.

Mens veier og jernbane stadig må sikres mot flom, ras og ekstremvær, trenger sjøveien ingen rassikring. Den har ingen bruer som må stenges, og ingen jernbaneskinner som må repareres. Likevel behandles den som en bisetning i norsk samferdselspolitikk. Hvorfor? Fordi vi har låst oss fast i et gammelt tankesett der tungtransport og jernbane er svaret på alt. Resultatet er overfylte lastebiler på farlige veier, økende utslipp og et transportsystem som kollapser ved første store uvær.

Det var ikke lastebilen eller jernbanen som........

© Avisa Nordland