Direkte støtte fra Oljefondet til Ukraina kan gi større avkastning enn andre fondsinvesteringer.

Den innenlandske bruken av oljepenger begrenses hovedsakelig gjennom den mye diskuterte handlingsregelen. Økt støtte til Ukraina har også en fondsforvaltningsmessig dimensjon.

Så langt har denne dimensjonen dessverre ikke stått sentralt i diskusjonene.

Regjeringen har foreslått å begrense støtten til Ukraina til 15 milliarder kroner i statsbudsjettet. Dette har skapt en debatt i Norge om størrelsen på norske bidrag til ukrainerne. Høyre har for eksempel nylig foreslått å øke dette beløpet til 45 milliarder kroner for 2025.

Dette er sannsynligvis også for beskjedent til å gjøre en vesentlig forskjell, spesielt hvis den nyvalgte presidenten Donald Trump gjør alvor av løftene fra valgkampen om å redusere støtten fra USA.

I 2023 hadde Norge direkte merinntekter fra salg av olje og gass som følge av Ukraina-krigen på 1270 milliarder kroner. Mange ser derfor på Norge som en krigsprofitør. Dette kan sette oss i en mer utsatt stilling, ettersom vi trenger støtte fra andre land for å stå imot eventuelt russisk press.

Det er både sikkerhetspolitiske og moralske grunner til at Norge bør bruke en stor del av disse merinntektene på å støtte Ukraina. Slike summer gjør bevilgning over statsbudsjettet urealistisk.

Støtte til Ukraina vil hovedsakelig bli brukt utenfor Norges grenser. Det åpner for å kanalisere denne støtten gjennom Oljefondet. Mandatet til fondet kan tolkes på følgende måte: å investere i utlandet........

© Aftenposten