Enøyd analyse av strømpolitikken

GJESTEKOMMENTAR: Å kalle norsk strømpolitikk et kinderegg er å kun se på noen fordeler og ignorere alle ulempene.

Jørg Arne JørgensenSkribent og religionshistoriker

I en kommentar i Dagens Næringsliv den 4. september hyller finansredaktør Terje Erikstad den norske strømpolitikken. «Det er et mysterium at noen kan være ihuga motstandere mot et så gunstig system» som ifølge ham – og Erna Solberg som han henviser til – et Kinderegg som gir oss tre fordeler: 1) Vi kan selge kraften vår dyrt til utlandet. 2) Vi kan kjøpe kraft når den er billig. 3) Vi får forsyningssikkerhet.

Erikstad og Solberg er slett ikke alene om å tenke sånn, dette er de vanlige talepunktene fra myndighetene og fornybarbransjen. Men det er en ensidig og til dels feilaktig analyse. La oss ta de tre punktene for oss.

Norsk strømpolitikk er kanskje god for kraftselskapene, men tærer hardt på naturen og manges privatøkonomi.

Ja, det er rett at vi kan selge dyrt. Men det er ikke til utlandet først og fremst. 90 prosent av strømmen selges til nordmenn og norske bedrifter. Slik sett skiller strøm seg markant fra andre eksportvarer. Det aller meste av oljen og gassen eksporteres, det samme gjelder metaller, fisk og så videre. At det lønner seg for kraftselskapene å selge dyrt til nordmenn, er enkelt å forstå, vanskeligere er det å skjønne at det skal være gunstig for nordmenn å betale dyrt for en basisvare som strøm – selve........

© Aftenbladet