Ekteskapet ble inngått i Norge, før jeg, Daniella Nordhagen, senere ble sendt til Irak og levde under omfattende kontroll.

I dag forteller jeg historien min offentlig fordi barneekteskap og tvangsekteskap fortsatt er underbelyste samfunnsproblemer som krever langt større oppmerksomhet.

Det er på tide å utfordre forestillingen om at dette er for sensitivt til å diskuteres åpent, og rette blikket mot realitetene jenter fortsatt lever med.

Ubehaget ved å snakke om dette kan aldri veie tyngre enn behovet for å forstå og bekjempe det.

Historien min er en av grunnene til at jeg, sammen med generalsekretæren i Plan, skriver denne kronikken.

For barneekteskap er ikke bare noe som skjer langt unna.

Det skjer også her hjemme.

Når rettigheter går i revers

Det nøyaktige omfanget av barneekteskap i Norge er vanskelig å kartlegge, ettersom norsk lov forbyr barneekteskap før fylte 18 år.

Men vi vet at mørketallene er store.

 Antall saker om gjennomførte barneekteskap i Norge........

© VG