Vi ser gjerne det vi vil se. Mange tolker valgresultatet som en ytrevenstrebølge over USA. På sosiale medier spres seierstalene til de mest progressive kandidatene i høyt tempo.

Vi ser USAs første muslimske senator, Abdul El-Sayed, rope arabiske uttrykk som «inshallahinshallahArabisk uttrykk som betyr "hvis Gud vil"» og «habibihabibiArabisk uttryk som betyr "min elskede" eller "min kjære"» til jubel fra tilhengerne.

At USA skulle få sin første muslimske senator er på overtid, men heller ikke El-Sayed vant med et overveldende flertall. Han vant med knapp margin.

På ytre høyre fløy deles de samme talene, men som skrekkeksempler på den radikale venstresidens og særlige muslimenes totale maktovertakelse.

Endetiden er med andre ord nær.

Det er bare ett problem: Tallene forteller en helt annen historie.

Jada, vi ser historiske gjennombrudd. Kvinner, minoriteter og afroamerikanere som bryter politiske barrierer.

Flere glasstak er knust i dette valget.

Men i begeistringens og redselens rus overser vi de viktigste og mest avgjørende seirene. Og hvor de har funnet sted.

Demokratenes store gjennombrudd kom ikke fra den opprørske og progressive venstresiden, men fra moderate kandidater som vant med overveldende flertall i republikanske........

© VG