Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Utgangspunkt for kronikken: «I mars kom en person innom for å si hei ...»

-----

Det er nesten ikke til å tro at vi igjen må minne om hvorfor vi kjemper for politi i distriktene: ikke for at de skal sitte på kontor og vente på besøk – og i hvert fall ikke for at de skal bruke arbeidstida si på å vaske vinduer.

VG fortalte nylig om en gjenåpnet politipost på Karlsøy i Troms, der det i mars var én person innom kontoret for å si hei. Det ble brukt som argument mot distriktskontorene. Jeg mener det viser noe helt annet: Det bekrefter hvor lite kontorbesøk sier noe om det faktiske politiarbeidet.

I en tid der politiet selv over lang tid har oppfordret innbyggerne til å anmelde saker digitalt, og der tjenester som pass, våpensøknader, politiattester, skiltinndragning, skjenkesaker, bidragssaker, tvangssaker, og forliksråd er sentralisert av politiet selv. Dette var noen få av de oppgavene som lensmannskontorene hadde, men som Høyre og Frp la ned i hopetall. Da er det faktisk ikke så rart det er få besøkende på de mindre politikontorene.

Selv på større politikontor som for eksempel Hønefoss, der jeg selv har jobbet, blir nok nær 70% av anmeldelsene levert digitalt. Man drar ikke på politistasjonen for å slå av en prat – og det er heller ikke det som burde være formålet.

Vi i Senterpartiet kjemper for politi i hele Norge fordi det gir trygghet, tillit og lokalkunnskap. Men det fordrer at politiet faktisk er til stede. Ikke bare fysisk i bygget, men ute i samfunnet. På skoler. På ungdomsklubber. I nærmiljøet. I trafikken. Det handler om å bygge relasjoner, lokalkunnskap, skaffe seg informasjon og jobbe forebyggende. Det handler ikke om å telle opp antall kontorbesøk! Jeg skjønner ikke hvorfor politiske partier bruker antall besøk som et mål på om politiarbeidet som utføres er en suksess. For Senterpartiet handler det om forebygging, og et tilstedeværende politi.

Det er derfor både frustrerende og oppsiktsvekkende å lese om politiansatte som uttrykker at det «ikke er noe å gjøre» på små steder. Som kollega og........

© Tidens Krav