Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi lever i en urolig tid. Krig gjør noe med oss alle. Det skaper usikkerhet for hva fremtiden vil bringe selv om vi lever i et trygt samfunn. Kanskje lever vi i det jeg vil kalle et sutresamfunn?

Men hva binder oss sammen? Fordet må jo være et eller annet som binder oss sammen? Jeg tror det er all klagingen. I Jerusalem har de klagemuren. Vi har media å få til når vi ikke blir hørt og føler oss urettferdig behandlet.

Store forventninger

På mange måter lever vi i et sutresamfunn. Grunnen til misnøyen er kanskje at vi har for store forventninger til livet? God økonomi, god helse, et meningsfylt liv med lykke og kjærlighet er nærmest en selvfølge for oss som lever i oljenasjonen Norge. Vi har fått en kravkultur som de fleste mener er helt naturlig. Det kommer tydelig frem i valgkampen! Og politikere lover mer enn de kan holde. Og de vet det!

Likevel- Jeg tror det fremdeles er mye ressurser i til et mer rettferdig og varmt samfunn dypt nede i den norske folkesjelen. Og denne røsten er langt viktigere enn stemmene børsen! Våre forfedre som vokste ut av fattigsamfunnet og bygde opp et samfunn hvor de tok vare på hverandre og brydde seg. Alt var selvsagt ikke like rosenrødt, men de gamle bygde på solide verdier som nå må læres på ny og vedlikeholdes. På arbeidsplass, skole, i familien og i vennekretsen, i lag og foreninger og gjennom politisk virksomhet fikk de en livserfaring og en trygghet bygget på verdier og normer. Det er dette limet som etter min mening nå er i ferd med å løsne.

Mer likegyldige

For vi er opptatt av oss selv og vårt og blir stadig mer likegyldige. Men hvorfor bry seg? Det er jo det offentliges oppgave, både hjemme og ute. I........

© Tidens Krav