Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som fjellvandrer vet jeg at hvis du bommer på ruten tidlig på turen, blir veien videre både farlig og uoverkommelig. Det hjelper ikke å stirre blindt på kartet hvis terrenget viser noe helt annet.

Når jeg fra mitt fugleperspektiv følger lokaldebatten i Tidens Krav om sykehusstrukturen på Nordmøre, det nye sykehuset på Hjelset, og pasienter som sendes hjem i uføre, blir jeg dypt urolig.

Jeg har ingen personlig tilknytning til Kristiansund, men gjennom et langt liv på pleiegulvet og 87 tidligere kronikker om temaet, ser jeg et mønster: Den menneskelige varmen i Helse-Norge er i ferd med å fryse i hjel av kalde, kortsiktige regneark.

Kristiansund og nabokommunene står i en krevende økonomisk storm. Som markedsfører gjennom 40 år har jeg stor respekt for økonomisk nøkternhet. Man må rydde opp når kassa er tom. Men som helsefagarbeider med ti år på gulvet i alle vakter – fra psykiatrien til den terminale fasen – må jeg stille et kritisk spørsmål: Er kuttene i helse og omsorg egentlig god økonomi?

Svarteper-spillet på Nordmøre

Slik situasjonen er i dag, foregår det et........

© Tidens Krav