Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som utdannet spesialpedagog og audiopedagog er jeg opptatt av at barn med hørselsnedsettelse skal ha likeverdige muligheter til læring og utvikling. Jeg ønsker å løfte fram betydningen av tilgjengelige språkmiljøer og kompetanse på tegnspråk. Aulerød barnehage i Tønsberg er et eksempel på et tilbud som legger til rette for dette. 

Det er en tilrettelagt, bimodal tospråklig barnehage der barna møter norsk tegnspråk og norsk talespråk med tegnstøtte i lek og samspill gjennom hele dagen. Egne, tilrettelagte barnehagetilbud reiser viktige spørsmål om inkludering og tilhørighet, og noe vi bør være kritiske til i utgangspunktet. Samtidig må vi se det opp imot hvilke språklige og sosiale muligheter det enkelte barnet faktisk får gjennom å gå i en barnehage hvor miljøet er tilrettelagt for å utvikle seg på lik linje som alle andre.

Hvorfor går ingen med nedsatt hørsel i Aulerød barnehage?

Barriere mot fellesskapet

Det å ha et hørselstap innebærer at man har en barriere i et talespråklig fellesskap. Det kan gjøre det vanskeligerer å oppfatte talespråk, spesielt i situasjoner med bakgrunnsstøy eller når flere snakker samtidig.........

© Tønsbergs Blad