Dypt inne i vinterkroppen, ei sitring, en kravlende kløende kiling, en varme, en sandfylt varme som klister og stryker over føtter, og tang over leggene, blekkspruthjertet som husker alt, og pumper en sterk svart vin gjennom kroppen. Måkene, blåskjella, klisjeene fra den gang, en gang vi var vi på skjæret, på kanten av verden, på enden, der alt stoppa. Var det da vi levde?

Jeg er sliten, føler meg gammel, og beina bærer tungt, og jeg spretter ikke fra stein........

© Tønsbergs Blad