LEDER

Vinmonopolets samfunnsoppdrag er et stykke hårfin balansekunst. At staten har monopol på å selge drikkevarer med mer enn 4,75 volumprosent alkoholinnhold skal bidra til å begrense forbruket. Da Vinmonopolet ble etablert i 1922, var det fremdeles brennevinsforbud i Norge, det ble ikke avskaffet før i 1926–1927. Avholdsbevegelsen sto fremdeles sterkt, selv om alkoholforbruket faktisk hadde gått jevnt nedover helt siden midten av 1800-tallet. I tillegg til forbudet mot brennevin, håpet myndighetene at å frata private forretninger retten til å selge vin skulle dempe forbruket.

Det er nok en tydelig sammenheng mellom tilgjengelighet og forbruk av alkohol. Samtidig påpekte en pioner i norsk rusmiddelforskning, Sverre Brun-Gulbrandsen fra Tønsberg, allerede i 1984 at myndighetene egentlig ikke trenger noe salgsmonopol for å føre en restriktiv alkoholpolitikk. Staten har mye annet i verktøykassen: Reklameforbud, begrensede salgstider, aldersgrenser og høye avgifter. Fra midten av 80-tallet har det dessuten skjedd en revolusjon i kundenes tilgang til andre butikker, ikke minst er folk blitt vant til å handle dagligvarer nesten døgnet rundt.

Hadde Polet ikke fulgt med i denne utviklingen, kunne det fort blitt et folkekrav å oppheve monopolet. Men med selvplukk i hyllene og langt flere utsalg fremstår Polet mye mer tilgjengelig og servicevennlig enn før. Prinsipielt har vi liten sans for handelsmonopoler, samtidig er det liten tvil om at Polet har et utvalg........

© Tønsbergs Blad