Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Til tross for gjentatte bekymringsmeldinger førte det ikke til en ny vurdering av omsorgsnivået. Jeg søkte derfor om et korttidsopphold for å få kartlagt hvordan min mor fungerte gjennom døgnet. En slik kartlegging kunne vanskelig gjennomføres av hjemmesykepleien, ettersom de bare var innom noen få minutter av gangen. Tildelingstjenesten gjennomførte i stedet et kort hjemmebesøk og konkluderte med at hun kunne bo hjemme med kommunale tjenester. Søknaden om døgnkontinuerlig funksjonskartlegging ble avslått.

Spesialisthelsetjenesten vurderte derimot at det var behov for døgnkontinuerlig observasjon. Min mor ble derfor innlagt på sykehuset for kartlegging, og det ble raskt klart at omsorgsbehovet var for stort til å kunne bo hjemme. Hun kom aldri hjem igjen. Personalet på sykehuset, korttidsplassen og sykehjemmet hun nå bor på, forstår ikke hvordan hun klarte seg så lenge hjemme.

Forløpet viser hvor galt det kan bli når en kort vurdering i hjemmet, av personer som ikke kjenner den eldre, veier tyngre enn samlet kunnskap fra dem som har fulgt funksjonsfallet over tid. En person med demens kan fremstå som mer velfungerende i en avgrenset samtale enn det døgnfunksjonen,........

© Tønsbergs Blad